Jeg Liker Motehistorie – Paul Poiret

Paul Poiret (20 April 1879 – 30 April 1944) var en fransk moteskaper hvis bidrag til det 20.århundres mote har blitt sammenliknet med Picassos bidrag til det samme århundrets kunst.

Poirets første møte med moteindustrien var som lærling hos en paraplymaker. Her brukte han ledige øyeblikk til å samle gamle rester av silke og lage klær av disse til en dokke en av hans søstre hadde gitt han.

Som tenåring tegnet han flere skisser til forskjellige kjoler. Disse skissene klarte han å selge til Madeleine Cheruit, en av tidens mest kjente kjoleskreddere.

Han fortsatte å selge sine skisser, også til andre motehus, helt til han ble ansatt av Jacques Doucet og senere the House of Worth hvor han var ansvarlig for å designe enkle og praktiske kjoler, bl.a. en innovativ kimono-aktig kåpe. Denne ‘moderne’ formen for design falt ikke i smak hos Worths konservative kunder.

 

Poiret etablerte derfor sitt eget motehus i 1903 og skapte seg et navn takket bl.a. være den samme kimono-aktige kåpen, ekstravagante vindusutstillinger og legendariske fester og skuespill hvor hans kreasjoner var sentrale. Hans nese for markedsføring og merkevarebygging var enestående blandt både tidligere og samtidige designere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Poirets motehus ekspanderte til å omfatte både møbler, dekorasjoner og parfyme i tillegg til klær. Han ble dermed gjennom sitt selskap Parfums de Rosine, etablert i 1911, den første moteskaper til å lansere egen parfyme.

Under 1.verdenskrig forlot Poiret sitt motehus til fordel for militærvesenet for å strømlinjeforme uniformproduksjonen. Når han vendte tilbake i 1919, var motehuset nær konkurs. Nye designere som Chanel produserte enkle og elegante konstruksjoner basert på høykvalitetshåndverk – klær som var så elegant laget at de nærmest like gjerne kunne brukes på vrangen. Poiret derimot hadde, til tross for banebrytende design, aldri brydd seg om konstruksjon – hans klær skulle se elegante ut fra en viss distanse og hadde et sterkt fokus på det dekorative. Forholdet mellom Poiret og Chanel var svært anstrengt. De to designerne møtte hverandre tilfeldigvis på 20-tallet, et møte som er  godt dokumentert av motehistorikere.

En sarkastisk Poiret spurte den som alltid sortkledde Chanel: 

«For whom do you mourn?»

Chanel svarte:

«For you, Monsieur.»

Poiret ble ansett som umoderne og tynget av gjeld og uten støtte fra sine tidligere forretningspartnere forlot han sitt motehus. I 1929 stengte motehuset Poiret for godt og klærne som var igjen ble solgt kilovis som filler. Da han døde i 1944 var hans geni glemt av de aller fleste.

Poiret er nok i ettertiden mest kjent for å ha frigitt kvinner fra korsettet, men hans viktigste bidrag er kanskje likevel hans utvikling av en annerledes tilnærming til motedesign basert på drapering framfor den skreddersøm og mønstersøm som hadde preget fortiden. Han markerte dermed et radikalt brudd med Belle Epoques svaneaktige silhuetter. Poiret var inspirert av antikken og tradisjonelle kjoler fra regionene utenfor storbyene.

Moteverden har ikke akkurat tatt lange skritt siden den gang…

/Kenneth Tangnes

Advertisements