Archive for 24. desember 2008

h1

Jeg Liker The New Yorker

desember 24, 2008

080811_cartoon_5_a13532_p465

Ikke nødvendigvis drita morsomme, men jeg har alltid likt streken på klassiske The New Yorker tegneserier. Check’em:

2008: The Year In Cartoons

080211_cartoon_i_a12708_p4651

Via gode gamle A Silent Flute, som Lo and Behold har begynt å skrive igjen. Hurra! Nevnt’em før’a.

Forsidene på The New Yorker er også veldig gode, som denne serien på fire alternative forsider av Chris Ware, som sammen blir en tegneserie. The New Yorker publiserte også en femte som oppsummerte og kompletterte det hele. Liker det!

warenyr061127-02

warenyr061127-03

warenyr061127-04

warenyr061127-05

Illustrasjoner: Chris Ware

/Kenneth Tangnes

h1

Jeg Liker Motehistorie – Paul Poiret

desember 24, 2008

003m

Paul Poiret (20 April 1879 – 30 April 1944) var en fransk moteskaper hvis bidrag til det 20.århundres mote har blitt sammenliknet med Picassos bidrag til det samme århundrets kunst.

25Poirets første møte med moteindustrien var som lærling hos en paraplymaker. Her brukte han ledige øyeblikk til å samle gamle rester av silke og lage klær av disse til en dokke en av hans søstre hadde gitt han.

Som tenåring tegnet han flere skisser til forskjellige kjoler. Disse skissene klarte han å selge til Madeleine Cheruit, en av tidens mest kjente kjoleskreddere.

Han fortsatte å selge sine skisser, også til andre motehus, helt til han ble ansatt av Jacques Doucet og senere the House of Worth hvor han var ansvarlig for å designe enkle og praktiske kjoler, bl.a. en innovativ kimono-aktig kåpe. Denne ‘moderne’ formen for design falt ikke i smak hos Worths konservative kunder.

 

117

Poiret etablerte derfor sitt eget motehus i 1903 og skapte seg et navn takket bl.a. være den samme kimono-aktige kåpen, ekstravagante vindusutstillinger og legendariske fester og skuespill hvor hans kreasjoner var sentrale. Hans nese for markedsføring og merkevarebygging var enestående blandt både tidligere og samtidige designere.

055m059m

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Poirets motehus ekspanderte til å omfatte både møbler, dekorasjoner og parfyme i tillegg til klær. Han ble dermed gjennom sitt selskap Parfums de Rosine, etablert i 1911, den første moteskaper til å lansere egen parfyme.

030m

Under 1.verdenskrig forlot Poiret sitt motehus til fordel for militærvesenet for å strømlinjeforme uniformproduksjonen. Når han vendte tilbake i 1919, var motehuset nær konkurs. Nye designere som Chanel produserte enkle og elegante konstruksjoner basert på høykvalitetshåndverk – klær som var så elegant laget at de nærmest like gjerne kunne brukes på vrangen. Poiret derimot hadde, til tross for banebrytende design, aldri brydd seg om konstruksjon – hans klær skulle se elegante ut fra en viss distanse og hadde et sterkt fokus på det dekorative. Forholdet mellom Poiret og Chanel var svært anstrengt. De to designerne møtte hverandre tilfeldigvis på 20-tallet, et møte som er  godt dokumentert av motehistorikere.

En sarkastisk Poiret spurte den som alltid sortkledde Chanel: 

«For whom do you mourn?»

Chanel svarte:

«For you, Monsieur.»

Poiret ble ansett som umoderne og tynget av gjeld og uten støtte fra sine tidligere forretningspartnere forlot han sitt motehus. I 1929 stengte motehuset Poiret for godt og klærne som var igjen ble solgt kilovis som filler. Da han døde i 1944 var hans geni glemt av de aller fleste.

Poiret er nok i ettertiden mest kjent for å ha frigitt kvinner fra korsettet, men hans viktigste bidrag er kanskje likevel hans utvikling av en annerledes tilnærming til motedesign basert på drapering framfor den skreddersøm og mønstersøm som hadde preget fortiden. Han markerte dermed et radikalt brudd med Belle Epoques svaneaktige silhuetter. Poiret var inspirert av antikken og tradisjonelle kjoler fra regionene utenfor storbyene.

613x600aroundmureviewluxu1

Moteverden har ikke akkurat tatt lange skritt siden den gang…

/Kenneth Tangnes

h1

Jeg Liker Bøker

desember 24, 2008

ambergpenguin

Selvsagt mest for innholdet, men selve boken som objekt også. Godt innbundne bøker er rett og slett pent!

ambergpenguin1

Bill Amberg valgte sammen med Penguin Books seks av sine favoritter, alle innbundet i mykt og brunt kalvelær med et integrert lærbokmerke. Som sagt er innholdet selvsagt viktigst og dette utvalget står ikke tilbake for noen: ‘The Picture of Dorian Gray’ av Oscar Wilde, ‘A Room with a View’ av E.M Forster, ‘The Great Gatsby’ av F. Scott Fitzgerald, ‘The Big Sleep’ av Raymond Chandler, ‘Brideshead Revisted’ av Evelyn Waugh og ‘Breakfast at Tiffany’s’ av Truman Capote.

Ser klart for meg en av disse i tweedjakka…

Blir jo nesten ikke mer pretensiøst enn dette, men fuck it…;-)

Fra her and proudly reblogged via Kempt.

/Kenneth Tangnes

h1

Jeg Liker Gode Notatbøker

desember 24, 2008

an1wet1

Aquascribe, the original waterproof notebook that puts up with it all, strong, tearproof, and totally waterproof. Write even underwater using a pencil and always be able to read your notes.’

Like bra for soldater som bønder, fjellklatrere som dykkere, oppdagelsesreisende som motefotografer, arboreter som hipstere.

Et litt mer nostalgisk alternativ finner du her.

/Kenneth Tangnes